Jeg har fått noen spørsmål om hvilke fluer jeg bruker etter sjørreten på denne tiden. Lenge nølte jeg på om jeg skulle offentliggjøre »hemmeligheten(e)», men nå gjør jeg det.

Fluene jeg bruker er enkelt og greit reker, gjerne rosa. Tankegangen min er så enkel som at rekene er lettere fordøyelig mat enn diverse småfisk og derfor mer energibesparende under fordøyelsen. Derfor tror jeg det er lettere å lure en sjøørret til å ta reke fremfor småfiskimitasjon, på denne tiden. For ikke å virke trangsynt og bastant, må jeg også nevne at jeg har tatt noen fisk på småfiskimitasjoner, da gjerne større fisk.

Her er bilde av »vidunderfluene» dere ville ha:

Fattiggris

ID Shrimp

Her kommer årets første post.

Noen av sommerens turer er planlagt, bla. en tur til Kola første halvdel av juli. Blir spennende! Ellers blir det mye sjøørret og ørretfiske på meg.

Sjøørret

Det er fantastisk sjøørretfiske her på sørlandet om dagen! Mange sjøørreter helt opp i 1,9kg har blitt landet og det gode fisket bare fortsetter.

I går (onsdag) tok Rolf og jeg turen ut. Været, som forøvrig bestod av skyer og 4 m/s vind, var slettes ikke å klage på. Temperaturen lå rett over frysepunktet og noen enslige regndråper plasket rundt oss. Dette måtte bare bli bra!

Vi kjørte raskt til spot nummer 1. Vannet var krystallklart, men ingen fisk var å få. Bortsett fra en torsk på 2kg. Ikke så mye som et lugg var å kjenne. Etter en drøy halvtimes resultatløst fiske var avgjørelsen klar – » Vi drar videre».

Da vi ankom spot nummer 2, møtte fem svaner oss velkommen med plaskefest. Her kunne det da ikke være fisk? Eller det vil si bunnbiotopen var perfekt, men svaneplaskinga måtte da ha skremt fisken? Plassen ar så fin at den minst var verdt et forsøk. Etter noen minutters fiske utbryter Rolf, »Følgefisk!» En feit 3/4kg sjøørret fulgte flua hans helt inn. Etterhvert oppdaget vi at det ikke bare var en fisk, det var flere – og de vaket!

Det eneste problemet var at den ene av svanene var uvanlig aggressiv. Den fulgte oss hvor enn vi stod, veste, og skulle absolutt ha oss vekk.

Etter tre fluebytter fant jeg flua sjøørreten ville ha. En liten rosa tangloppe var det som skulle til for å knekke koden, for etter kun to kast satt fisken. Ikke noen stor fisk, men fy flate hvor sprek! Jeg brukte hele 2 min på å lande en 250g sjøørret med #7 stang! Sjokkert over fiskens turbo dro vi videre til spot 3.

Spot nummer tre var en sørvendt bukt med en biotop bestående av enkelte tangbelter med sandbunn. Perfekt for sjøørret. Etter få kast viste en stor sjøørret klar interesse for flua. Tre meter fra land hogg fisken så hardt at flua hoppet 1/2meter til venstre i vannet. Jeg gjorde et inntrekk, og fisken fulgte etter. Da flua stoppet, nølte ikke fisken et sekund. Den svelget flua, det hele føltes som en evighet. Jeg gjorde tilslag, og gjett hva. Flua ble trukket ut av fiskens kjeft like raskt som den havnet der. Jeg stod igjen på land og forstod vel heller lite. Fisken anslo jeg til å være rett i overkant av 2kg. Litt småfrustrert fortsatte jeg fisket.

Mørket begynte å sige innover kysten, fisketiden rant ut. Akkurat da jeg stod å tenkte på noe helt annet, ble det full respons i andre enden av snøret. fisken trakk ut løsbukta, men stoppet så raskt den møtte snella. Opp av vannet kom en sjøørret på vel 400g – kroket i halen. »Ikke rart det var turbo i denne karen», tenkte jeg. Kun et kast etter å ha satt ut fisken smalt det på en ny fisk, denne var større. Etter litt rykk og napp frem og tilbake kunne dagens første kilosfisk gli over håvkanten. Fisken ble målt til 50 cm og satt raskt tilbake igjen.

Da det virket som om fisket hadde dødd litt ut, eksploderte det i vannflata rett foran meg da jeg trakk flua inn. En stor fisk snudde rett bak flua, og denne var STOR. Jeg la mange kast i alle retninger uten å kjenne noe som helst.

Rett før vi bestemte å stikke mt bilen igjen smalt det på en ny fisk. ikke av de største, men fisk er alltid morsomt. Fisken var ganske slank og målte ca 47cm. Anslått vekt til 800g. Etter dette ble dagens fiske avsluttet. En helt klart vellykket tur!