I dag har jeg fisket laks. For to dager siden tok jeg turen til en av sørlandselvene. Jeg hadde ikke vært der på to år. Synet som møtte meg da jeg ankom favorittkulpen var mengder med laks. Kan ikke huske å ha sett så mye laks tidligere. Kongen/dronningen i kulpen anslo vi til å være rundt 10 kg. Jeg begynte å kjenne det krible i høyrearmen, jeg bare måtte fiske.
Dagen etter bar det ut for å prøve å fange denne store laksen. Fiskekort ble kjøpt og vips, så stod jeg i elva. Mye fisk var oppe og hoppet. Forventningene var skyhøye. 10kg’sn stod fortsatt på samme flekken. Flere mellomlakser hadde stilt seg på brekket. Dette kunne jo ikke gå galt tenkte jeg, men det gikk som det pleier å gå når man har skyhøye forventninger – INGEN FISK. Ok da, en liten sjøørret ble det, men ingen laks. Da dro jeg litt lengre opp i elva for å teste lykken der. Partiet er veldig grunt, men med enkelte store steiner og dyprenner/høler. Det var disse plassene jeg skulle fiske av. Etter null respons i første rennen gikk jeg videre til nummer to. På det første kastet kjenner jeg noe som er borti flua. Nervene er i fullspenn og konsentrasjonen på topp. Et nytt kast. Bang! Fisken tok uten å nøle, men etter få sekunder slipper fisken unna. Bittert. Fisken var ikke spesielt stor, men det var fisk! Jeg kjente null fisk resten av dagen.
Morgenen etter ( i dag) dro jeg ut på ny. 10kg’s laksen stod fortsatt på akkurat samme stedet, og det var enda mye annen laks i kulpen også. Jeg prøvde meg uten resultat. I en og en halv time stod jeg der uten at noe skjedde. Da byttet jeg flue. Jeg plasserte flua rett foran kjeften på 10kg’s laksen og den gjorde en brå beveglese mot flua åpnet munnen forsiktig, men stoppet rett bak flua. Fem sekunder senere slapp den seg litt lengre bak på brekket. Jeg byttet til synk for å få flua ned til fisken. Etter ti kast, kastet jeg enda litt lengre opp i elva for å få flua enda dypere. Da flua var fem meter fra fisken løtfet jeg stangtuppen for å sette fart på flua. Det var da det skjedde. En av de andre laksene steg opp fra dypet og tok flua brutalt! Jeg løftet stanga og kampen var i gang. Fisken var stor, en av de større jeg hadde kjørt på i min karriere. Jeg hadde absolutt null sjanse til å kontrollere den. #7 stanga så ut som spaghetti. Den raste først oppover og stoppet. Jeg så for meg fisken i mine hender, applaus og trofébilder av laksen. Da ombestemte laksen seg, den ville ned stryket. Snella hylte imens fisken suste mot det buldrende brekket, men der kunne den ikke utfor. Da ville den gå tapt. Tung og sterk fisk og sterk strøm kombinert med en fisker som holder fisken igjen det han kan, går sjelden bra, men jeg hadde ikke noe valg. Jeg presset den det jeg kunne fisken la seg med breisida på strømmen og det sa swjopp. «»$&&%#»&#/8??!!#%$ lød det fra munnen min. Tipper fisken var 8 kg. Så J$%&! bittert. Min bestefar filmet siste del av hendelsen. Skal gjøre det jeg kan for å få den ut på nettet.